Opparbeidelsesplan for gågata og torget

Helhetlig planlegging

Hensikten med å lage en opparbeidelsesplan er først og fremst å sikre en helhetlig løsning for hele gågata og torget slik Sentrumsplanen krever. I tillegg vil en opparbeidelsesplan bidra til en mer forutsigbarhet i utviklingen av sentrum og legger til rette for en lettere og mer hensiktsmessig gjennomføring av opparbeidelsen.

Opparbeidelsesplanen viser en helhetlig løsning for hele gågata og torget, og svarer ut Sentrumsplanen som sier at «Gågata som byens viktigste forbindelseslinje, opplevelsesarena og møteplass skal rustes opp og tilføres nye attraksjoner og bruksområder».

Medvirkning og høring av berørte parter

I tillegg til å involvere barn og unge i utformingen av planen har administrasjonen har tatt initiativ til å involvere de berørte parter i prosessen. Det ble også avholdt en rekke møter med de berørte oppsitterne langs gågata, for å finne riktig nivå på kvaliteten av opprustningen og et akseptabelt kostnadsnivå. 

Utforming, kvalitet og kostnader

Konseptet for opparbeidelsesplanen er i tråd med alle føringene som legges i Sentrumsplanen, både utformingsmessig, kvalitets- og opplevelsesmessig. Barn og unges innspill og ønsker har også blitt innarbeidet i planen gjennom medvirkningsprosesser. Konseptet i opparbeidelsesplanen består i hovedsak av tre elementer:

• Et enhetlig bygulv for gågate og torg
• God belysning
• Trelandskap/ -konstruksjoner som former møteplasser, utkikkspunkt, sitteplasser og innbyr til ulik aktivitet

Dekket er planlagt i betongstein, med delvis gjenbruk av dagens beleggog med innslag av både svart og hvit stein.

For hovedbelysningen har man valgt å videreføre allerede etablerte løsninger. I tillegg skal det noe ny punktbelysning inn der det utformes nye møteplasser for å øke bruksverdien av gågate og torg. I den lange mørketiden vurderes belysning  som viktig både av sikkerhetshensyn som et  trivsels- stemningsskapende element.

Det er planlagt et «trelandskap» som skal bygges av overskuddsmaterialer fra den avsluttede gruvedriften i Svea. Trelandskapet på torget skal kunne benyttes av både barn, ungdom, voksne, fastboende, studeter og turister og innby til  både nye møter, lek avslapning og aktivitet.

Det er blitt lagt vekt på å lage et robust prosjekt og det er valgt materialer og løsninger med lang levetid og lavt vedlikeholdsbehov, og utforming av arealene er tilpasset drift og vedlikehold. 

Opparbeidelsesplan for Gågata 2020, 14.02.2019

Beskrivelse til forprosjekt Gågata 2020

Delplan Nord

Delplan Sør

Snitt

Lysplan

Konseptbeskrivelse

Justert kostnadsestimat for Gågata 2020

Her er lenken til vedtatt Områdemodel for Sentrum.

Bakgrunn for områdemodellen

Lokalstyret vedtok 31.01.2016 «Delplan for sentrumsområdet med forskningsparken» (heretter Sentrumsplanen). Delplanen gir muligheter og rammer for ønsket utvikling av sentrum i Longyearbyen. Delplanen legger opp til en høyere utnyttelse og en tydelig struktur med høyere kvalitet på gangsoner, parkering, bussholdeplasser og oppholdsområder. Konkret er opparbeidelse av torget og gågata festet inn som rekkefølgekrav til de enkelte byggeområdene i sentrum. Det vil si at ved nybygg eller hovedombygging av eksisterende bebyggelse i disse områdene vil det løses ut rekkefølgekrav til opparbeidelser av tilhørende deler av gågata i henhold til bestemmelsene.

Teknisk utvalg vedtok i 2020 «opparbeidelsesplan for gågata» som var på høring sammen med forslag områdemodell. Opparbeidelsesplanen beskriver en helhetlig utforming og kvalitetsnivå på opparbeidelsen av gågata med tilhørende områder.

 Delplan Sør

Hensikten med områdemodellen

Områdemodeller er et verktøy som brukes for å gjøre gjennomføring av arealplaner enklere og mer hensiktsmessige. Slike modeller «avløser» de konkrete rekkefølgekravene i arealplanen, og brukes i tilfeller der det er mange interessenter/parter og der en helhetlig gjennomføring er nødvendig. Rekkefølgebestemmelsene til hvert byggeområde i delplanen oppfattes som oppfylt i det øyeblikk det er inngått en egen utbyggingsavtale som forplikter de enkelte partene i henhold til områdemodellen Denne områdemodellen er ment å kunne gi en mer hensiktsmessig gjennomføring av opparbeidelsen og en mer rettferdig fordeling av kostnadene og en større forutsigbarhet for tomteleierne. 

              Delplan Nord

Rekkefølgekrav

Det er den helhetlige utformingen av gågata som tilfører sentrum den kvalitetsnivået som er beskrevet i vedtatt delplan for sentrumsområdet med forskningsparken. I områdemodellen likestiller man alle de angjeldende områdene som har rekkefølgebestemmelser, og gjør de solidarisk gjeldende for alle byggeområdene. Kostnadene fordeles utover på alle byggeområdene etter en fordelingsnøkkel nærmere beskrevet nedenfor.

Kostnader og Finansieringsnøkkel

Delplanen for sentrum tar ikke stilling til hvordan tiltakene skal finansieres eller hvem som skal bekoste disse. Vanlig praksis for gjennomføring av arealplaner er at den som rammes av rekkefølgetiltak må gjennomføre og bekoste de tiltakene som det er satt krav om i rekkefølgebestemmelsene. Det vil i dette tilfelle si bygningseierne eller tomteleierne langs gågata. Dette inkluderer også de offentlige eiendommene/byggene som sykehuset, Kullungen Barnehage, postbygget (eies av Statsbygg) og Næringsbygget. LL vil altså også være en viktig bidragsyter i form av å være tomtefester i området.

Til opparbeidelsesplanen er det også laget en kostnadskalkyle. Denne kalkylen ble revidert i november 2020 etter en gjennomgang av opparbeidelsesplanen med mål om kostnadsreduksjon. Det er politisk vedtatt et øvre tak på tomteleiernes kostnadsbelastning, og taket er kostnadsestimatets totalsum fratrukket usikkerhetsfaktoren, som skal belastes LL (se sak 42/20, teknisk utvalg)

Fordelingsnøkkelen er også blitt bearbeidet gjennom medvirkningsprosessen. Prinsippet er at man vektlegger likt to faktorer:

1- hvilken eksponering de ulike byggeområdene har mot gågata (lengdemeter fasade)  

2- hvilket utviklingspotensial som ligger i planen (hvor mye bruksareal- BRA som tillates).

Det er lite sannsynlig at det vil bli realisert bygg på over 3 etasjer slik delplanen åpner for. Derfor er det gjort en justering i beregningen av bruksareal (BRA) slik at medtatt BRA er oppad avgrenset til maks 3 etasjer. Belastningen blir dermed mindre/ mer realistisk på enkelte av tomteleierne.

Prosess og medvirkning

I tillegg til å involvere barn og unge til medvirkning i utforming av opparbeidelsesplanen har administrasjonen involvert de berørte tomteleierne i prosessen. Områdemodellen ble sendt ut på høring i perioden 15.06.2020 – 15.09.2020 til alle de registrerte tomteleierne i Gågata, o det kom inn en felles høringsuttalelse fra flere av partene. I etterkant av høringsrunden har det blitt gjennomført 3 møter hvor temaene som ble tatt opp i høringsuttalelsen ble adressert og nye løsninger innarbeidet i opparbeidelsesplan og i områdemodellen.

Framdrift og gjennomføring i henhold til områdemodellen

Modellen legger opp til at framdriften kan tilpasses omfanget av bidrag fra de enkelte utbyggerne og LL sine egne økonomiske prioriteringer. Det pålegges likevel LL en forpliktelse til gjennomføring. Modellen definerer ikke et endelig tidspunkt for ferdigstillelse, men det må være en tydelig sammenheng mellom det bidraget som kommer fra de private aktørene og framdriften i prosjektet.

Utbyggingsavtale

Ved oppføring av nye bygg eller hovedombygging av eksisterende bygg må det inngås utbyggingsavtaler mellom LL og de enkelte partene, med grunnlag i områdemodellen. Her avklares detaljer om eksakt beløp i  hht områdemodellen, fremdrift, innbetaling/ bankgaranti og finansiering av eventuelle andre forhold. Dette sikrer forutsigbarhet og likebehandling for de enkelte partene. Figuren under viser forholdet mellom utbyggingsavtaler, områdemodell og rekkefølgebestemmelsene i plan.